Lille prinsen vår

Chamsiin skal han hete (om det godkjennes i DNT). Han har en lys lekker brunfarge og en rund, hvit flekk i pannen. Hodefasongen er utvilsomt en arv fra Garland Lobell, via mormor Frisky Fleur.



Jeg har fått låne bilder av Linda Marie Fjeldberg for å presentere den lille herremannen, inntil jeg får tatt noen selv.



Han har en upåklagelig livsvilje, og det kom godt med, ettersom Line er så kilen at det stod en kamp mellom henne og føllet om han skulle få mat. De to første dagene var det et prosjekt for to mennesker og to dyr for å få i Chamsiin den livsviktige melka. Line har etter hvert blitt overmannet av morsfølelser og nå går det bra, bare han oppfører seg ytterst dannet "ved bordet".

Han er en gummiball av et helt spesielt kaliber: hopper, steiler, bukker og spinner. Han begynner så vidt å ta til seg at det ikke er populært når han blir leid, men det er ikke noe moro i det hele tatt.

Hurtigarbeide med Karanar

Vi var en tur på Bjerke og kjørte hurtig med Karanar før siste start.



Selv om karanurket er profesjonelt fotorgafert i de fleste gangarter (labbing, jogging, spretting, spinning, lusking, osv), er det morsomt å ha bilder av gutten som kan merkes "Privat foto" også.



Mens vi var der fikk jeg øvet litt med nærbildefunksjonen på kameraet.

Yonni forlater vinterhammen

Slik så han ut i sin halvvrengt-polvott-fase.



Så kom Isabelle på besøk, og ettersom hun er både inspirerende og innsatsvillig fikk vi skrelt frem hele Yonni.



Han er åpenbart fornøyd med omsorgen.



Ennå gjenstår bad og maskinklipp, men Yonni spretter i hvert fall nå rundt med en synlig avstand til bakken.

Finn fem feil?

Nei, men finn seks sauer (egentlig åtte, med lamma). Det er ingen tvil om at Gammelnorske spælsauer er kamuflasjefarget for norsk natur. Om våren når de er som mest sårbare, kan de gå i ett med terrenget når de ligger stille.



-men hva er den lille "bingen" helt til venstre i bildet, er det noe for spesielt interesserte?



Nei, det er et tiltak MOT spesielt interesserte...
I den vokser det nemlig et lite tre. Et tre som skal bli en stor blodbøk med tid (masse tid) og stunder (mange stunder). Hadde ikke treet fått sitt eget lille "krypin" ville sauene gjort kort prosess med det, som med andre buskvekster.

Og vips var det gått en måned!

Våren har kommet til oss, med grønt til både store og små firbente. Og godt er det, for her er kommet både føll og lam.

Ninni fikk to seminlam etter Hardingblåen 2. mai. Flinke søya ordnet alt selv.



Ettersom de er værer begge to skal de få bedekke damene til vinteren. Jeg er kjempefornøyd med at de er horna og med nydelige farger.



De heter John og Karl. Karl er den svarte.



Føllet har jeg ikke fått tatt et eneste bilde av ennå. Han er en frisk og fin krabat som ble født 6. mai, og han og Line har kommet seg på beite. Slik så den høygravide damen ut dagen før fødselen.

Hilsen fra Island?

Da jeg kjørte hjemover i går kveld (ca kl 19:20), fanget solnedgangen interessen min. Jeg synes var den veldig annerledes og rar, og mistenker at det var noen høye skylag som laget dette helt naturlige "filteret" foran solen.

Fra andre siden av elven så det slik ut.


Og da jeg kom nærmere vestsiden så det slik ut. Det var som en negativ solformørkelse.


Vel innenfor grinden kunne jeg egentlig tenkt meg litt vulkan-nedfall i form av askestøv, spredt fint ut over jordene. Kanskje snøen hadde forsvunnet da? Det begynner i hvert fall å hjelpe med å fjerne lauvkrattet på oversiden. Sauene og sola får hjelpe til så våren kommer skikkelig til.


Da hadde jeg kunnet fullføre Yonnis extreme makeover. Han er i forsiktig tilvenning til sommerfrisyren. Jeg har bare klippet hodet og halsen, for at han ikke skal fryse i disse upålitelige vår-ukene.

Vordende mødre på rekke og rad

Det viser seg at damene har funnet en svakhet i gjerdet ned mot naboen, og hopper over gjerdet for å utøve tynningsarbeide i den retningen også. Vi får se hvor lenge det går før gjerdet blir løftet opp igjen.

Heldigvis hopper de like lett hjem igjen så det er bare å rope. Her kommer de, klare for godis og kløing.



De tar ryddingsarbeidet skikkelig seriøst. Det blir vel ikke mye lauv på disse buskene i år.



Selma er detronert fra dronningtittelen, hun ser ut til å ta det hele med stor ro. Gjemmer seg som så ofte bak Ninni.



På rekke og rad. Først Olla med de flotte horna,
deretter skrulla Amalie med avkappede horn....
og bakerst, supersøya Bertha; den primitive lille overleveren. Laget fineste lammet ifjor. Jeg håper hun har søyelam gjemt der inne i vår.



Hilja, som blir ny bjellesau -og er det ikke en "Cheap" som lurer bak treet der?



Kampen for føden er ikke på tull, forsiktige Amalie tør ikke putte hodet ned blant bermen og må mates for hånd.