Alvoret begynner for Chamsiin

Chamsiins aller første spede skritt på veg til ære og berømmelse. Den utrolige heldige situasjonen var et faktum: jeg skulle jobbe med hesten OG hadde fotograf!

Chamsiin var først ikke helt enig med meg om hvordan man trer på en grime. Han ville gjerne starte med bitt-tilvenning med en gang.


Når vi var blitt enig om hvordan det skulle være, bar det opp på ridebanen. Etter at vi var godt og vel ute av beitet kom mamma Line tuslende, og var vel egentlig fornøyd med at vi er fler til å forlange litt disiplin av sønnen, som faktisk er blitt fire måneder.


Den lille herremannen var fantastisk flink. Han trampet ivei i en passe volte rundt meg med en gang!



-men han viste at han hadde energi i frasparket også.



Så øvde vi på kommandoen Vend




-så var det gjort.

Så trillet vi hest den andre veien, og Chamsiin bedrev litt karslige byks, men i det store og det hele nesten uten å miste retningen.



Så skulle vi teste Prrr Stå. Han skritter frem...

kommandoen kommer og...

...dermed står lille Chamsiin!

Dette var andre gang i sitt liv han hørte Prrr så da måtte han jo få litt kos og kløing!


Øvelsen fortsetter, "følg tauet" kan man kalle denne delen. Chamsiin velger å holde med tennene før han følger tauet.


Dette ser jo litt vanskelig ut, men han kom frem etter foten til slutt


Her synes det bedre at han tester ut forskjellige løsninger før han følger tauet




Bakbena blir det litt på slump hvordan han flytter, det viktigste er at han ikke er redd



Og etterpå koooser vi


Til slutt et par runder hver vei i volta. Når går han som en voksen hest: "Detta kan jeg!"



Du har vært SÅ FLINK gutten!


Nå er det tilbake til mamma og melka


Hele økta tok 19 minutter, og det var igjen en påminner om at disse følla er så villige til å lære. De er nysgjerrige og ivrige og det er utrolig hvor fort man får en kommunikasjon når man er følsom for å belønne hver gang de gjør et forsøk.


Tusen takk til Eva Hellem som var så grei og tok bilder for meg!

Yonnis sommersveis

Så var den store dagen kommet; maskinen ble funnet frem. Etter bading og tørking og masse oppmuntring gyver vi på den lille skrotten.

Få meg ut herfra!



Det krever masse tålmodighet fra oss begge, det er så mange vinkler og krinkelkroker.



Dette er resten av Yonnis vinterfrakk.



Og dette er Yonnis sommerantrekk!

Sommerselskap

Vi samlet oss for å kose oss med god mat og godt selskap 19. juni. Været ertet hele dagen med regnbyger, vind og tunge skyer, men når maten var på bordet og alle var samlet, tok solen seg sammen og gav oss både varme og hygge.



Snille Ellen var superkokke som vanlig. Det hadde vært en mager dag uten henne!



Med riktig motivasjon deltok flere i kokkeleringa



VIP-personen underholdt mens han ventet på servering.



På en meget stillferdig måte presenterte Bajas seg ved bordet.



Det var Linn og Øystein som hadde med seg et nytt bekjentskap til den firbente gjengen.



Uno viste mer åpenlyst at han gjerne ville hjelpe til å rydde. "Jeg er klar!"



Etter hvert var det tre gutter som ikke klarte sitte stille ved bordet lenger...



Og til slutt trakk alle opp på ridebanen og spilte kubb.
Se det laget: 8 mann sterke!



Jeg tror Line forteller pappa at hun har forstått strategien til damelaget.



I det hele tatt bidro hun så godt hun kunne. Her er det en liten gutt som skal trøstes, det har Line god trening i.



Etterpå var det behov for påfyll igjen. Kake, moreller og annet godt var populært.



Isak koste seg med vannmelon. Raoul var veldig fornøyd med de mislykkede brownie-muffinsene, som egentlig fremsto som sjokoladekakerøre med litt skorpe.



Det ble til slutt litt kjølig, men da var kvelden ferdig også, klokken var blitt halv ni.



En deilig dag.



Kan man ha det bedre enn med hånden begravet i hundepels....?

Sommeren er i full gang

-og sauene gjør jobben.
Her er det tua i rundkjøringen som blir utsatt for Extreme Makeover.

Før sauer:




Etter sauer:



Før det virkelig har tatt til å gro over, ser det ganske parkaktig ut fra enkelte heldige vinkler :-)





Kvisthaugene skal bli en fryd å få brent bort, det er da det virkelig ser ryddet ut.

Lille prinsen vår

Chamsiin skal han hete (om det godkjennes i DNT). Han har en lys lekker brunfarge og en rund, hvit flekk i pannen. Hodefasongen er utvilsomt en arv fra Garland Lobell, via mormor Frisky Fleur.



Jeg har fått låne bilder av Linda Marie Fjeldberg for å presentere den lille herremannen, inntil jeg får tatt noen selv.



Han har en upåklagelig livsvilje, og det kom godt med, ettersom Line er så kilen at det stod en kamp mellom henne og føllet om han skulle få mat. De to første dagene var det et prosjekt for to mennesker og to dyr for å få i Chamsiin den livsviktige melka. Line har etter hvert blitt overmannet av morsfølelser og nå går det bra, bare han oppfører seg ytterst dannet "ved bordet".

Han er en gummiball av et helt spesielt kaliber: hopper, steiler, bukker og spinner. Han begynner så vidt å ta til seg at det ikke er populært når han blir leid, men det er ikke noe moro i det hele tatt.

Hurtigarbeide med Karanar

Vi var en tur på Bjerke og kjørte hurtig med Karanar før siste start.



Selv om karanurket er profesjonelt fotorgafert i de fleste gangarter (labbing, jogging, spretting, spinning, lusking, osv), er det morsomt å ha bilder av gutten som kan merkes "Privat foto" også.



Mens vi var der fikk jeg øvet litt med nærbildefunksjonen på kameraet.

Yonni forlater vinterhammen

Slik så han ut i sin halvvrengt-polvott-fase.



Så kom Isabelle på besøk, og ettersom hun er både inspirerende og innsatsvillig fikk vi skrelt frem hele Yonni.



Han er åpenbart fornøyd med omsorgen.



Ennå gjenstår bad og maskinklipp, men Yonni spretter i hvert fall nå rundt med en synlig avstand til bakken.