Smått om senn....

Vi fikk installert nytt badekar for ... la meg bare hoppe over detaljene... for lenge siden. Det nye karet var lengre, bredere og høyere enn det gamle så da måtte vi ødelegge litt fliser og sånt.

Det viste seg at karet fungerte helt fint selv med litt lurvete omgivelser, så det tok både vinter og vår -og en vinter og vår til, før jeg kom igang med den prosjekterte ombyggingen min. Og det var ikke gjort over natten å få det ferdig heller viste det seg.

Jeg laget et tredimensjonalt puslespill av benker og paneler og det ble utrolig mange omganger med "sage litt her og pusse litt der", prøvemontering og demontering.



Så ble det bra også! Her demonstrerer Isak, Ellen og Anja hvor godt benkene og karet fungerer.





Til slutt har jeg montert noen taktisk plasserte og nyttige glasshyller, og prosjektet er strøket ut av oppgavelista mi.



Som en naturlig følge av den langsomme fremdrifta i dette prosjektet, presenterer jeg det en måned etter det ble ferdig.

Klart for høsten og vinteren

I sommer har det vært investert i både gammelt og nytt.
Gamlehuset har fått ny taktekking og nye takrenner.




Vi har fortsatt kampen mot naturen og fått tilbake noe av utsikten til dalen. Det blir bare med dette kikkehullet, for mesteparten av trærne som står igjen er på naboens eiendom



Vi har bygget tilbygg til utestallen. Fylt opp med sand og laget et behagelig sted for hestene å ligge.



Vi hadde hjelp av Remigijus og Stasys. Arne Kristian var innom på besøk og ble umiddelbart satt i arbeid. Han hjalp til å bære den store limtredrageren ned.




Stasys reiste hjem til Litauen en tur og kom tilbake og hadde med Sakotis-kake til oss. Han og Alvydas kom oppom og hilste på. Navnet betyr noe sånt som "greiner", som viser til at kaken ser ut som et tre. Den fyller samme funksjon som kransekake i Norge. Festkake som skal både sees og smakes. Den er veldig god!




Nå er sommeren definitivt over, disse tomatene fikk modnes inne på kjøkkenet. Siste søte smak av sommer 26. september.

Karanar tøyer ut etter det siste løpet

Karanar gjorde dette lille "come-back-et" på mandag 6. september og da er det alltid spennende å se om løpet sitter i kroppen på en uheldig måte. Eva Hellem var heldigvis innom på onsdagen og fikk festet tøyningsøvelsene til chippen.


Det starter alltid med at han bedriver litt "øvelser over marken". Denne gangen var han litt lavere over marken enn vanlig, men til gjengjeld gav han seg ikke, og foretok varierte byks gjennom hele økta.






Det er viktig å strekke lårmuskulaturen. Laaangt frem med bakbena.


Vrooom!




Så avslutter vi med saaaakte trav med senket hode. Det går så sakte at det nesten ikke ser ut som trav, men her ser man at han svever. Dette er tung styrkeøvelse for ryggen og magen.


-og andre veien...


Karanurket er så flink og god!

Alvoret begynner for Chamsiin

Chamsiins aller første spede skritt på veg til ære og berømmelse. Den utrolige heldige situasjonen var et faktum: jeg skulle jobbe med hesten OG hadde fotograf!

Chamsiin var først ikke helt enig med meg om hvordan man trer på en grime. Han ville gjerne starte med bitt-tilvenning med en gang.


Når vi var blitt enig om hvordan det skulle være, bar det opp på ridebanen. Etter at vi var godt og vel ute av beitet kom mamma Line tuslende, og var vel egentlig fornøyd med at vi er fler til å forlange litt disiplin av sønnen, som faktisk er blitt fire måneder.


Den lille herremannen var fantastisk flink. Han trampet ivei i en passe volte rundt meg med en gang!



-men han viste at han hadde energi i frasparket også.



Så øvde vi på kommandoen Vend




-så var det gjort.

Så trillet vi hest den andre veien, og Chamsiin bedrev litt karslige byks, men i det store og det hele nesten uten å miste retningen.



Så skulle vi teste Prrr Stå. Han skritter frem...

kommandoen kommer og...

...dermed står lille Chamsiin!

Dette var andre gang i sitt liv han hørte Prrr så da måtte han jo få litt kos og kløing!


Øvelsen fortsetter, "følg tauet" kan man kalle denne delen. Chamsiin velger å holde med tennene før han følger tauet.


Dette ser jo litt vanskelig ut, men han kom frem etter foten til slutt


Her synes det bedre at han tester ut forskjellige løsninger før han følger tauet




Bakbena blir det litt på slump hvordan han flytter, det viktigste er at han ikke er redd



Og etterpå koooser vi


Til slutt et par runder hver vei i volta. Når går han som en voksen hest: "Detta kan jeg!"



Du har vært SÅ FLINK gutten!


Nå er det tilbake til mamma og melka


Hele økta tok 19 minutter, og det var igjen en påminner om at disse følla er så villige til å lære. De er nysgjerrige og ivrige og det er utrolig hvor fort man får en kommunikasjon når man er følsom for å belønne hver gang de gjør et forsøk.


Tusen takk til Eva Hellem som var så grei og tok bilder for meg!